fredag 28. oktober 2011

Å bli pasient

Eg var til lege for ei tid sidan og fortalde at eg hadde hatt smerter i brystet. To timar etterpå var eg innlagd på Hjarte- og lungeavdelinga på St Olav. Eg vart lagd til sengs, fekk påmontert surstoffslange, og det vart tatt blodprøver og EKG for andre gong den dagen. Litt seinare vart eg trilla til røntgen,og deretter trilla vidare til sengepost. Dit kom eg i vaktskiftet i tretida. Det skjedde ikkje meir den dagen, men det var TV på rommet, så eg vart grundig oppdatert på Bård Hoksrud og turen hans til Riga eller kor det no var. Neste dag tok eg sykkeltesten utan at dei to unge legane som såg på, fann noko alarmerande, så eg vart send heim med resept på Albyl E.
Seinare har eg hatt CT av hjarta, men det var heller ikkje nok til å fri meg frå mistanke, så no er eg her att. I dag er det førebuing til hjartekateterisering på måndag. Eg kom hit kl 08.30, venta over ein halv time på å få tatt blodprøver, kom opp på 4. etasje litt før ni, venta to timar på å kome inn til sykepleiar som tok EKG og målte blodtrykk. Etter det var det ny venting. Sykepleiaren melde at legen skulle ha lunsjpause. Den tida kom og gjekk. Så kom sykepleiaren på nytt og sa at alle vi som sat og venta, kunne gå i kantina, for legen skulle på eit møte før ho kunne sjå til resten av pasientane. Klokka er no passert 14.00. Slik er det altså å vere pasient. "Patient" er engelsk for tolmodig. Det latinske opphavet har også noko med liding å gjera.
Eg har ikkje undervisning i dag, for elevane mine er i praksis. Kommande veke er også undervisningsfri. Eg skulle ha vore på eit iPad-kurs i Oslo på onsdag og på personalseminar i Østersund på torsdag og fredag, men eg har meldt forfall. Ikkje fordi eg føler meg sjuk eller i dårleg form, men det hadde blitt ganske travelt. No nyttar eg heller tida til gjere ferdig ein del arbeid på skulen. Eg har fått gjort ein del her i dag også.

mandag 10. oktober 2011

Aldri for seint til å gjenoppstå heller?

Etter mykje strev fann eg fram til den gamle bloggen min. Det er kanskje på tide å koma ei steg vidare i den digitale praksisen. Elevane mine skal jo lære seg å publisere tekstar. Blogging er ein måte å gjera det på.
Eg skal vise dei denne bloggen i morgon (eigentleg i dag), og så får vi sjå kva vi kan få til i fellesskap.

torsdag 24. september 2009

Elevane mine i 1HS jobbar godt i det digitale klasserommet.

I dag trente vi på å skrive, fullstendige setningar med subjekt og verbal, bruk av eigenskapsord (adjektiv), og å bygge opp eit avsnitt. Ved slutten av dobbeltimen hadde alle elevane skrive ein tekst og lasta den opp på Classfronter. Det vart tid for meg til å gå rundt og hjelpe ein del av dei også, og på den måten fekk vi rydda unna ein del feil før dokumentet vart lagra og levert.

Eg hadde fått datamaskinene på plass før timen begynte, delvis ved hjelp av elevar som hjelpte meg å bera. Vi sparte litt tid på det. Undervegs hadde vi dei vanlege problema med maskiner som ikkje ville starte opp, manglande nettilgang, og feilmanøvrering, dvs elevar som leitar etter norskoppgåvene i t d kroppsøvingsrommet. Men det går eigentleg ganske bra, elevane høyrer etter, og dei arbeider godt.

Etterpå hadde vi dobbeltime i engelsk. Der skulle dei skrive ein kort artikkel. Vi vart ikkje ferdige med det, men vi skal arbeide vidare neste gong.

tirsdag 22. september 2009

Eg har vore i kantina for å kjøpe mat.Lunsjpausen er slutt. Kantina var ryddig og rein, for kantinepersonalet hadde rydda og ein reinhaldar var i ferd med å vaske golvet. Men ... på vegen attende til arbeidsrommet plukka eg ein epleskrott, knapt halveten, i trappa, og i ei sittegruppe i tredje etasje låg det papir og brukte drikkebeger og flaut, ved datamaskinene ein tom drikkekartong, og slik heldt det fram bortover korridoren. Eg plukka det opp og lurte på kor folkeskikken er blitt av. Den gongen desse elevane var søte, små barnehagebarn, rydda dei etter seg og vart forskrekka over at ungdommar ikkje gjorde det. Nå har dei avansert inn i den gruppa sjølve, blitt forsøplarar og gløymt det dei lærte i barnehagen. Dei burde lese boka "All I really Need to Know I Learned in Kindergarten" av Robert Fulghum.

mandag 21. september 2009

Vegen framover

Eg prøver meg på blogging og kvitring, for eg finn ut at einaste måten å lære dette på, er å prøve, og sjølvsagt: å feile. Men noko lukkast. Eg har heilt sidan eg gjekk på kurs på NTNU skoleåret 2007-2008 hatt stor glede av å følgje lektor Aksnes skoleblogg. Nå følgjer eg henne på Twitter også. Gjenom henne er eg komen på sporet av andre. Så i dag har eg hatt gleda av å lese referat av foredrag av Kjell Atle Halvorsen på NDLA-konferanse som foregår i Bergen i dag og i morgon. Det handla om det digitale klasserommet. Eg kom også over eit blogginnlegg: læringsstilar revisited - med kommentarar, som var interessant. Ein av kommentarane hadde lenke til ein video på YouTube som fortald at teorien om læringsstilar var feil! Ja, det er mange som meiner det. Eg er ein av dei som har fått mykje nyttig kunnskap frå denne teorien, og eg meiner at denne kunnskapen har gjort meg til ein betre lærar. Eg hadde i alle fall ganske sikkert ikkje blitt lærar igjen etter 20 år i administrasjon, av desse 16 år som rektor, utan å ha denne teorien å stø meg til.

torsdag 20. desember 2007

SMS-grammatikk: Kan vi analysere nokka som e feil da?

Oppdraget var å ”prøve ut tekstmeldingers tekstfaglige potensial.” Etter eit par påminningar til elevane kom det ein del meldingar på telefonen min, nærare bestemt 14.

Undervisningsopplegget vart gjennomført slik:


1. Idemyldring for å få fram gammal kunnskap om ordklasser (vi heldt oss til dei tradisjonelle ti) setningsledd (S,V,O,IO,P,ADV), setningar og setningsemne.

2. Rask gjennomgang av følgjande tekstelement: Helsingsfrase og avskjedsfrase, informasjonsmelding, kontaktmelding, spørsmål, ortografi, ordval (vanlig, slang), fullstendige setninger eller setningsemne.

3. Elevane vart så bedt om å beskrive språket i tekstmeldingane ved hjelp av begrepsapparatet ovanfor. Tekstane vart presenterte på PowerPoint-bilete og vart lagra på Fagstoff i klassens rom på Classfronter og viste på skjerm i klasserommet.

Desse to meldingane førte til umiddelbar reaksjon:
”Heia fettB-] sjer a? Har du sigg te mæ? Ælske dæ fetta miJ”
”Walla yo, ka skjer? Gla i dæ fetta <3”

Ordbruken var ikkje akseptabel meinte elevane, og dei ville ”aldri” skrive slikt sjølve. Reaksjonen i klassen var klart fordømmande og ikkje beskrivande. Det kunne utnyttast til å forklare skilnaden på deskriptiv og normativ språkomtale.

Dei slo vidare fast at det vart brukt mykje forkortingar (sup, sap, snx, sigg, elr), mange engelske ord (joine, dude, love yah), ord frå andre kulturar (walla), samanskrivingar (ringmæda, skjera? (Alt dette kan utnyttast vidare, men eg har ikkje gjort det ennå.)

Det vanskelegaste for elevane var å analysere setningane, men ved litt steg for steg metode (begynne med verbalet) med utgangspunkt i dei enklaste uttrykka, kom me litt på veg: ”Skjera?” Ufullstendig setning som inneheld verbal og adverbial. Dei greidde med litt hjelp å analysere lengre setningar også.

Eg brukte to dobbeltimar og kjem til å arbeide vidare etter jul.